ENGEL (Eystein Hagen)
det første jeg kjente, var dyp frykt inni meg
det var det hun tente, da hun smilte og sa hei
så ble det blikk stille, tiden stanset, pusten falt til jord
slettets ikke ille, å bli hentet av en engel som deg
hun kom i et pust, en duft av himmel og fornuft
Åhh… du kom som en engel
Åhh… sto rett foran meg
Åhh… en engel som viser vei
Åhh… ta meg med, jeg blir med deg
kjenner det der inne, et stikk så hardt og dypt
å ikke lære deg å kjenne, gir en vond og varig frykt
hjertet økter pulsen, hun snakker i mystikk
mens jeg nyter bruset, i rusen fra hennes musikk
hun kom i et pust, en duft av himmel og fornuft
Åhh... du kom som en engel
Som nytt liv, som en vår. Er det noen som forstår?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar