jeg brenner mørket som satt fast inni meg
slipper det på varmen og gliser
i fred vil jeg gå uten børa fra ei tid
der gæli var ekte og hue var sjørt og fritt
vilt skal jeg danse i lærdommens prakt
sanke fine drømmer og kaste min last
bakrusens glede vil jeg dyrke som besatt
i ord skal jeg spare på hver stønn og hver natt
minner
så rydder jeg huset av minner og slikt
åpner noen dører, synker tilbake i tid
de fleste rom får i verdighet stå i fred
slik at ingen farger og nyanser falmer
men mye blir krølla og kasta på dør
og brent i helvete for siste gang av meg sjøl
lar et par slitte støvler i verdighet få stå
dom har båret meg langt men blitt alt for små
når livet fører oss bortenfor den stien vi har sett for oss, blir vi gjenfødt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar