stereo (eystein hagen)

stereo

jeg så oss danse tett vi to

i en drøm

smilte du mot meg igjen

 

strålte mot meg som ei sol

og gav håp og tro

mening igjen

 

stereo

jeg så deg blonke mot meg jo

og tar jeg feil

så knuser du jo alt i meg

 

her er jeg i åpen natt

velg meg nå min engel

min skatt

 

stereo

det banker lett i meg nå

og om det er i takt

da skal du vite at jeg gir alt

 

for her er jeg i åpen natt

velg meg nå min engel

min skatt

 

stereo

vil det bli oss to?

vil du bli min engel

vil du være min skatt?
 

minnehuset (eystein hagen)

 

jeg brenner mørket som satt fast inni meg

slipper det på varmen og gliser

i fred vil jeg gå uten børa fra ei tid

der gæli var ekte og hue var sjørt og fritt

vilt skal jeg danse i lærdommens prakt

sanke fine drømmer og kaste min last

bakrusens glede vil jeg dyrke som besatt

i ord skal jeg spare på hver stønn og hver natt

minner

så rydder jeg huset av minner og slikt

åpner noen dører, synker tilbake i tid

de fleste rom får i verdighet stå i fred

slik at ingen farger og nyanser falmer

men mye blir krølla og kasta på dør

og brent i helvete for siste gang av meg sjøl

lar et par slitte støvler i verdighet få stå

dom har båret meg langt men blitt alt for små

når livet fører oss bortenfor den stien vi har sett for oss, blir vi gjenfødt

 

høst i hjertet (eystein hagen)

jeg kjenner kulda brenne meg hudløs og hard

ansiktet stivner som til et sorgsmil på en klovn

kald i sjela og morken i sinn

inn i meg slipper ingenting inn

rustne tanker som løv på våt sort mark

noe levende vakkert råttent som hor

i nattdugg brunes jeg sakte til støv

som om att skal vekkes ut av jord

høst i hjertet

ensom og kald

fortvilelsen holder meg levende varm

røster i hodet

synger meg sjuk

på sannhet og lykke

kjenner lenker av nattfrost tynger og drar

og lyset har slokna i hverdagens jag

hutrer og hveser mot uretta mi

og lengter til vinter med hvit ren framtid

 

 

Langvatnet (Knut Hem / Eystein Hagen)

 

 

når jeg snubler og sjaker

strekker dårlig til

jeg trenger lading og tid for meg sjøl 

da pakker jeg med meg mat og vin

og reiser dit jeg hører til

 

hvissvass og ståk, løgn og fjas

kan lett fylle ei blank bok med mas

men sannhet beint fra en ærlig  skog

er rikdomm et bilde på idyll

 

Ref:
når jeg sverger vatnet og himmelens ro

er jeg våken og kledd opp for fest

for i urgammal lek skal vi danse vi to

og fylle hverandre med ro

 

så dreier jeg skiva tilbake  i tid

dit vannet er stille og himmelen blid

og midt på vollen ser jeg meg sjøl

danse inn i evigheta mi

 

for ung er jeg ikke

og takk gud for det sjøl om jeg ikke tror du er nær

for i mitt eget indre så kribler det litt

når jeg tenker på alt som jeg er

Ref:
når jeg sverger vatnet og himmelens ro..
 

det skal du ha

det skal du ha
livet er kort
men gjemt inni tida ligger mye flott

gaver og ræl
en hump på en vei
gjelder ikke nå  mens stormen står på

for samma hva du sa
og hvor du enn gikk
så er tia og minnene det beste vi fikk
¨
ref

ja det skal du ha
ord blir som løv
skal vi telle opp og sette strek så var jeg blind og døv

sur eller sliten
jeg ser det jo nå
trist eller glad, det stoppa ikke deg

for samma hva det var
som gjorde meg lei
var du alltid trofast og glad for å se meg

ref

så det skal du ha
en takk for hver dag
for tia du ga meg og smilet ditt hver dag..

om du var min

om du var en sang

ville jeg sunget deg til stemmen brast

 

om du var ei bok

kunne jeg lest deg helt til jeg forsto

 

om du var rød

skulle jeg malt deg inn i livet mitt

 

om du var ei sol

ville jeg lett la meg brenne

 

om du var regn

kunne jeg kjent deg slokke meg

 

om du var en vind

ville jeg åpnet meg så du slapp inn

 

som måneskinn

ville jeg kjent deg når du titta inn

 

- om du var min

hai II

i undring har jeg kikket opp

på leit

for å forstå

hvordan den har det nå

 

men himmelen er blå og ren

og jeg veit

det er en ny tid

at haiens epoke er forbi

 

savner ingen skyer som skygger for sola

asur

om jeg kunne vært en farge ville jeg valgt asur

 

som et tidløst penselstrøk

fra våte føtter til varm himmelhøy

 

med kraft fra bølger

horisont fra dybde

og energi fra en sval bris
 

YOLO

 

 

kjenner lukten av pusterom

små hint av fullblods trygghet

der nyanser danser fjærlett i hagen

 

Y for yellow

som basis skal den leke i vinden som et minne om frihet

 

O for orange

som sødme på tungen skal den danse med lyset og spre varme

 

L for laugh

som et utbrudd skal den smitte med liv og glede

 

O for orgasm

som tilfredshet skal den spinne i rytme og gjøre hver dag til klimaks

 

You Only Live Once!

 

sorgspor

på nytt faller snøen våt og tung

lukker seg klamt rundt hjertet

jeg står alene

forlatt i isødet

roper sannheten til meg sjøl

til alle de som ikke lytter

og til den eneste som forstår

men som allikevel vandrer videre

med enda dypere spor etter seg

savner deg

SAVNER DEG (Eystein Hagen)

 

ja, jeg kjenner

det går i stykker inni i meg

når jeg tenker på deg

står her uten drømmer

alle tanker gjør så vondt

livet er helt tomt

og det hele føles feil

for bare du kan fylle meg

og om virkelig det her er sant

bli med meg i den siste sang

jeg savner deg, jeg savner deg

ja, jeg kjenner

blå tårer renne kaldt

og tiden smaker salt

står her uten drømmer

har mista dem igjen

borte med min venn

vargtass

VARGTASS (Eystein Hagen)

ser du henger høyt, ler av jorda

tror du kikker ned, og håner meg

men du er fri og leker med orda

og jeg smelter litt og husker deg

du tar meg høyt, drar meg med

når du er her

løfter meg ned, og lar meg se

hva det vil si å være nær

så danser jeg lett i stjernedansen

kursiv mot himmelen, i valsetakt

prektig og sterk mens mørket vakler

og du kaster lys, viser hva du har skapt

så slipper jeg alt og drar mot sola

finner min plass, ladet av deg, jeg er vargtass

sannhetserkjennelse

tar på meg grønne tøfler

og løper lett over fjas

løgn

grenser og

sperrer

tar gull i høyde

over kravet

heller dum flue enn smart åte

tusen øyeblikk

tusen øyeblikk

før jeg dryppvåt forsto

at jeg kastet våte svamper på meg sjøl

tusen øyeblikk før jeg ble sliten og brast

visker tiden ut med ærlighetsblekk

så jeg aldri glemmer

tusen fine læreblikk

engel

ENGEL (Eystein Hagen)

det første jeg kjente, var dyp frykt inni meg

det var det hun tente, da hun smilte og sa hei

så ble det blikk stille, tiden stanset, pusten falt til jord

slettets ikke ille, å bli hentet av en engel som deg

hun kom i et pust, en duft av himmel og fornuft

Åhh… du kom som en engel

Åhh… sto rett foran meg

Åhh… en engel som viser vei

Åhh… ta meg med, jeg blir med deg

kjenner det der inne, et stikk så hardt og dypt

å ikke lære deg å kjenne, gir en vond og varig frykt

hjertet økter pulsen, hun snakker i mystikk

mens jeg nyter bruset, i rusen fra hennes musikk

hun kom i et pust, en duft av himmel og fornuft

Åhh... du kom som en engel

Som nytt liv, som en vår. Er det noen som forstår?

jeg ser deg ikke lengre

alt jeg trodde var sant forsvant

i det du kløv opp i en papirbåt

og seilte avsted nedover elven

mot roen du søkte i nye stryk

jeg stod frosset fast i elvekanten

vinket for at du skulle huske meg

men du kikket deg aldri tilbake

så jeg løsnet og gikk hjem

tenkte at jeg aldri skulle glemme deg

men på veien må jeg ha sølt noe fryktelig

for minnesynet ble svakere for hvert steg

jeg ser deg ikke lengre

lag på lag

som små avsløringer

under et rødvinsglass

dannes små sirkler

avtrykninger av steg

og forplanter seg

uforutsigbart synlig

til de utleverer deg

definert på et kart

der du finner deg sjøl

ekspandere

orlando

orlando må det bli

som lynnedslag i høstregn

falt det på plass

orlando – et land av ord

der man kan bo

tenke og skrive

fordi skrevet ordet er den største uttalte sannhet

derfor skal det også følge meg

stillhet

lyd kan jeg tåle

håndfaste meldinger

med en sannhet i hvert ord

stillheten er værre

den lokker tankene fram

forklaringer uten substans

og hvisker håp i øret mitt om natta

akkurat nå

­­­akkurat nå er det viktigste i verden å være

akkurat her

hvor vinden danser lett over føtter i sand

hvor tiden står åpen med armer som hvisker venn

akkurat nå har jeg kommet så langt som til

akkurat her

hvor jeg må huske og aldri glemme

hva som fikk meg hit og hva som er ofret

akkurat nå er det beste å sitte helt i ro

men akkurat når

tiden er inne til å reise videre

vil jeg verken tenke på eller vite noe om